Sorg er smertefullt. Tapet av en person vi er glad i, medfører sorg. Det er vondt å miste en vi står nær. Sorgreaksjoner oppleves ofte i forbindelse med dødsfall, men også i forbindelse med samlivsbrudd, sykdom som forandrer en som person, tapt vennskap, og store livsforandringer. Noen ganger føles det som om hele tilværelsen er blitt ribbet for mening, og en kan tvile på om en noen gang kan bli skikkelig glad igjen. Da hjelper det ikke med lettvinte trøstens ord eller formaninger – hverken fra en selv eller andre. Det er ikke bare å «ta seg sammen» eller gjøre som «hun som tok det så pent». En må ta følelsene på alvor, kjenne etter og la dem få komme til uttrykk.

Sorgen har mange ansikter. Vi kan ikke måle hva et menneske eller et forhold har betydd ved å se på de følelser som vises. Vi mennesker har ulike måter å vise følelser og forholde oss til vanskeligheter på. Noen viser sin sorg åpent, mens andre bærer den som en klump i brystet eller lar tårene kun få utløp i enerom. Følelsene kan veksle på en måte som kan være vanskelig å forstå både for en selv og andre. Tross variasjon er det likevel visse fellestrekk, og de fleste som har vært i sorg vil kunne kjenne igjen noen av egne reaksjonsmåter i denne beskrivelsen.

Mange som har mistet en nærstående, reagerer på at de ikke er sitt gamle jeg. Følelsesintensiteten kan virke skremmende. Bølger av sorg kan velte inn over en når en minst aner det. Det er så mye som minner om den som er borte og det som var. Dette kan skape en følelse av utrygghet. En har ikke helt kontroll over seg selv eller sin nye livssituasjon.