KRISER / PTSD | Kognitiv terapi | Psykolog i Oslo sentrum | Psykolog Gulliksrud
Kriser og krisereaksjoner
I løpet av livet vil de fleste av oss utsettes for situasjoner som oppleves som særdeles vonde og gjennomgripende. Dette kaller vi gjerne kriser. Det kan være å få beskjed om at man er alvorlig syk, en ulykke, samlivsbrudd eller dødsfall i nær familie eller vennekrets. Hvis et dødsfall eller alvolig sykdom rammer et familiemedlem vil dette påvirke kommunikasjonen, samholdet og dagliglivet i familien. Foreldrenes evne til å gi barna nødvendig omsorg, nærhet og støtte blir også ofte nedsatt.
Kontrolltap
Noen mennesker blir offer for ekstreme påkjenninger som tortur, voldtekt, mishandling og overgrep. Overgrepsutsatte vil ofte få problemer med egen selvforståelse og tillit til andre mennesker. Traumatiske opplevelser kan føre til at personen begynner å betrakte seg selv som hjelpeløs, avmektig og uten kontroll over sitt eget liv.
Selve krenkelsen har vært smertefull og i tillegg opplever mange å havne på siden av samfunnet på grunn av de symptomene eller reaksjonene de har utviklet som følge av overgrepet. Reaksjoner som var adekvate under traumet blir inadekvate når de gjentas i andre situasjoner senere.
Symptomer på en krisereaksjon?
Det er vanlig at man kommer i en sjokktilstand når noe forferdelig skjer. Denne reaksjonen tjener kanskje til å beskytte oss mot det som har hendt.
Den første reaksjonen på en krise er ofte en uvirkelighetsfølelse. Noen beskriver denne følelsen som en form for følelsesmessig bedøvelse. Andre sier at alt skjer som i en drøm eller film. Det er ofte vanskelig å ta inn over seg hva som har skjedd. De sterke reaksjonene kommer gjerne først etter at du gradvis har latt inntrykkene synke mer inn.
Angst
Angst forekommer ofte i kriser. Du kan gjenoppleve det som hendte i tanker og bilder som blir så virkelige at du får følelsen av at «nå skjer det igjen». Det kan være vanskelig å løsrive tankene fra de voldsomme opplevelsene man har vært gjennom og dette kan gjøre en urolig og anspent. Det er ikke uvanlig at en kjenner angst for spesielle steder som forbindes med den vonde hendelsen. Du kan bli redd for mørket, for å være alene eller for å være tett sammen med andre.
Du kan også oppleve ulike kroppslige plager som skjelving, svette, kvalme, brekninger, svimmelhet, hodepine, hjerteklapp, press i brystet, mageplager, liten matlyst, kraftløshet eller spenninger i kroppen. Det er vanlig å være plaget med nedtrykthet, opplevelse av «meningsløshet», kjenner «ingenting» eller opplevelse av at smerter/plager er sterkere enn før.
Skvettenhet er ofte tilstede. Det er vanlig at en blir mer vár for plutselige lyder eller bevegelser enn tidligere. Det er også vanlig at du er mer oppfarende eller er «uforståelig» irritert, slik andre oppfatter deg.
Søvnproblemer
Mange får søvnproblemer. Det kan være vanskelig å sovne inn, eller du våkner ofte og tidlig. Det er viktig å kjenne til at gjenoppleving av den kritiske hendelsen i søvne – mareritt – er vanlig. Det fører noen ganger til plutselig oppvåkning med sterk angst. Dersom søvnen blir dårlig gjennom lengre tid, mister man alt overskudd og blir mer irritabel og sliten. Det kan derfor være behov for sovemedisin i en kortere periode.
Fotvilelse og grubling blir et problem for noen. Dersom andre mennesker har kommet til skade, kan det gi opphav til urimelig selvbebreidelse og skyldfølelse. Enkelte føler behov for å være alene. Du forsøker kanskje å glemme og trekker deg unna kontakt eller avviser med andre for å beskytte deg mot sterke følelser. Til en viss grad er det forståelig, men for å kunne arbeide deg gjennom de sterke opplevelsene, er det viktig at du ikke isolerer deg.
Aggresjon
Det kan også være at man føler aggresjon rettet mot involverte i krisesituasjonen eller personer som ikke grep inn, evt. mot personer som prøver å gi omsorg. Dette er normale reaksjoner hos personer som har opplevd en kritisk hendelse.
Det er viktig at du tar dine reaksjoner på alvor. Å søke hjelp for alvorlige kriser i en tidlig fase kan ofte være hensiktsmessig. Personer som ikke har fått tilstrekkelig støtte i kriser, kan utvikle PTSD (posttraumatisk stressforstyrrelse).
Hva kan man selv gjøre?
Ingen reagerer likt i en krisesituasjon, og det er viktig å vite at ens reaksjoner er naturlige i den situasjonen en har vært i. Det er som oftest svært viktig å snakke med andre om det som har skjedd selv om det kan være vanskelig å få til. En gjennomgang av hendelsesforløpet kan oppleves belastende, men kan virke «rensende» og gjøre det lettere å akseptere det som har skjedd. Fysisk aktivitet er en god måte å avreagere på. Vanligvis er det også av det gode å komme i gang med jobb og hverdagslige rutiner så fort det er mulig.
Men det er viktig å ikke strekke seg for langt i begynnelsen og sette grenser der man kjenner det butter for mye. Det kan også være til hjelp å oppsøke stedet der hendelsen fant sted eller mennesker som forbindes med krisesituasjonen. Mange vil foretrekke å gjøre dette sammen med noen de føler seg trygg på. Rusmidler bør man være forsiktig med i perioden etter en krise. Å søke profesjonell hjelp kan være nytte for mange som har vært utsatt for kritiske hendelser.