Depresjon i forskjellige former er svært alminnelig og har vært det i tusener av år. Depresjon involverer mange forskjellige symptomer. Følelser som sterk sinne og angst er vanlige og til tider mer problematiske enn selve depresjonen. Vi kan også føle en sterk trang til å flykte – noe som kan gi oss skyldfølelse. Følelser av avmakt og hjelpeløshet er også ofte tilstede.

Det finnes forskjellige former for depresjon. Noen depresjoner er svært alvorlige, mens andre er mindre alvorlige, men like fullt dypt foruroligende og hemmende for livsutfoldelsen.

Måten vi tenker på kan føre oss lenger inn i depresjonen, snarere enn ut av den. Når vi er deprimerte, endrer hjernene våre seg på en slik måte at vi blir svært vare for forskjellige typer farer, trusler og tap. Det er en tilpasningsmekanisme utviklet gjennom evolusjonen som gjør at hjernen av og til velger en ”heller føre var enn etter snar-tenkning og regner med det verste.

I slike situasjoner blir kontroll over følelsene våre overlatt mer til den primitive emosjonelle delen av hjernen enn til den rasjonelle delen.

Vi bør prøve å fokusere på de negative tankene våre og erkjenne at det er nettopp negative tanker de er. Det finnes noen typiske tenkemåter forbundet med depresjon. Disse omfatter å trekke forhastede (negative) konklusjoner, ”jeg må”, å avvise det positive, alt-eller-ingenting-tenkning og overgeneralisering. Alle disse kan utfordres med et godt resultat.

Angst og depresjon opptrer ofte sammen.

Depresjon, eller andre former for stemningslidelser kan opptre på mange måter:

• Depressiv episode
• Bipolar lidelse
• Sorg
• Utmattelsesdepresjon / Utbrenthet
• Vinterdepresjon
• Fødselsdepresjon
• Dystimi

Vi opplever ofte at det vi er, kan oppsummeres i enkle ord (svak, tom, utilstrekkelig, sjarmerende, falsk osv). Merkelappene vi setter på oss selv, kan variere fra person til person, men de fleste inneholder negative snarere enn positive dommer over oss selv.

Når negative følelser og merkelapper blir sentrale for hvordan vi opplever oss selv, kan de påvirke mye av det vi føler og tenker. Det er nyttig å prøve å utfordre disse merkelappene.

Man opplever ofte innskrenket bevegelsesfrihet, nedstemthet, og tap av selvaktelse.

Depresjon er å miste evnen til å være glad. Men depresjon kan i tillegg være å miste evnen til å føle sorg og nærhet til andre. Det kan minne om sorg, men er verken sorg, vemod eller tristhet.

Dette tungsinnet angriper selvbildet på en helt annen måte. Depresjon er å miste noe av evnen til samhørighet med andre. Det er en veldig ensom tilstand, og man kan føle seg avskåret fra resten av verden. Men selv om depressive lidelser kan gjøre mennesker mer selvsentrerte, er de ikke egoistiske av den grunn.

De mest fremtredende symptomene er senket stemningsleie, urimelig negativ tenkning, søvnproblemer, manglende overskudd og initiativ, irritabilitet, uro og angst. Det er også vanlig med tomhetsfølelse, smerter, kvalme, svimmelhet, nedsatt matlyst og mindre seksuell interesse.

Undersøkelser har vist at omlag 7% av Oslos befolkning vil ha en alvorlig depresjon i løpet av et år. Dette er noe over landsgjennomsnittet. 15-20% vil rammes av depresjon i løpet av livet.

Mange deprimerte vil slite med tilleggsproblemer i form av ulike former for angst. Noe som ofte oversees er at mennesker med legemlige sykdommer i tillegg sliter med depresjoner og angst. En mindre intens form for depresjon er dystymi, men varer som regel lenger enn en depressiv episode. Vinterdepresjon oppstår som regel sent på høsten og opphører på vårparten.

Det er mange veier inn i en depresjon, og den kan være vanskelig å forstå seg på. Dette skyldes i stor grad at det ofte er kombinasjoner av mange forhold, og sammenhengen mellom disse er avgjørende. Her er noen av de viktigste årsakene til depresjon:

 Biologisk sårbarhet:

Noen nervecellers signalstoffer virker inn på områder av hjernen som har med depresjon og angst å gjøre, bl.a. signalstoffene serotonin og noradrenalin. Dette er stoffer som er knyttet til menneskers følelsesliv. Nyere hjerneforskning viser at den kjemiske ubalansen kan forstås som en måte depresjon fremtrer på. Den er ikke i seg selv en årsak til depresjon.

Både arvelige forhold og livsbelastninger kan være årsak til at et slikt underskudd på essensielle signalstoffer har utviklet seg. For eksempel så vil dyr som utsettes for ukontrollerbart stress i lang tid utvikler et slikt underskudd.

 Arvelighet:

Tvillingstudier viser at arv har større betydning jo mer alvorlig depresjon det er snakk om. For gruppen av lett til moderat deprimerte er det tvilsomt om arv spiller noen særlig rolle i det hele tatt.

Tidlige livsbelastninger:

Hvis man opplever omsorgssvikt kan det skape en usikkerhet som blir grobunn for depresjon og angst senere i livet. Ulike livsbelastninger kan gi følelser av mindreverd, skyld og skam. Mange sliter med selvbebreidelser og bitterhet. Barn som har vært utsatt for vold i oppveksten blir ofte deprimerte, utrygge og redde.

Oppdragelse:

Noen deprimerte mennesker forteller om en oppdragelse preget av «kald kontroll». De har hatt kjølige foreldre som har benyttet en hard og kontrollerende disiplin ovenfor barna. Andre beskriver foreldre som åpenlyst har foretrukket andre søsken, eller som har brukt skamfølelse som oppdragelsesmiddel («skammekroken»). Andre igjen forteller om foreldre med skyhøye forventninger på barnas vegne, foreldre som alltid var kritiske og aldri ble fornøyd med barnas prestasjoner.

Selvtillit og negativ tenkning:

Enkelte mennesker har en personlighet som gjør at de har en høyere risiko for å utvikle depresjon enn andre. De har en måte å føle, tenke og handle på som gjør dem mer sårbare enn andre. De fortolker tilværelsen på mer negative, selvkritiske og pessimistiske måter og tenker negativt om seg selv, livet sitt og fremtiden. Lav selvfølelse og selvtillit disponerer for depresjon og angst samtidig som depresjon og angst ofte gir dårligere selvbilde, selvtillit og selvfølelse.

Tap og konflikter:

Hendelser som kan skape savn er f.eks. at barna flytter hjemmefra, brudd, dødsfall og skilsmisser. Et tap kan være alvorlig i seg selv, men kan dessuten bli forsterket ved å vekke følelser og minner fra tap en tidligere har opplevd.

Vold og ulykke:

Depresjon kan komme etter at en har blitt utsatt for vold. Det kan være vedvarende mishandling og trakassering i parforhold, eller at en har blitt utsatt for voldtekt, overfall eller ulykke.

Skilsmisse og ansvar for barn:

Et brudd kan føles ydmykende, gi økonomiske problemer og økt ansvar i forhold til barna. Det kan være vanskelig å leve opp til idealiserte forventninger om å være tilfreds og lykkelig.

Sykdom:

Mennesker som sliter med vedvarende smerter er ofte plaget med depresjon. Man blir utslitt av å trosse smertene og forsøke å skjule dem for andre.

Utbrenthet:

Hvis man i sitt arbeid utsettes for større krav enn man er i stand til å takle, kan man slite seg ut. Typiske symptomer er søvnproblemer, smerter, angst og muskelspenninger.

Økonomi:

Ofte er plagene knyttet til sterk skamfølelse over å ha mislykkes.

Passivitet – mer trett og mindre motivert – vanskelig å ta kontakt med andre

Nedtrykthet svekker tankeaktiviteten – dårligere selvtillit – mørkere tanker

Depressiv sinnstemning – åpner opp for vonde og negative minner

Tvangsmessig grubling – blir i seg selv et problem – enda mer deprimert

Søvnmangel forsterker manglende overskudd og tungsinn

Passiv og negativ til andre – omgivelser reagerer negativt – såret

Hvis du er deprimert så hemmes evnen til å løse problemer på en kreativ og fornuftig måte

Mangel på selvtillit – rusmidler – mer angst og helseproblemer – mer deprimert

Negative automatiske tanker er spontane tanker og forestillinger som strømmer uanmeldt inn i vår bevissthet. De har et spesifikt innhold (for eksempel «ingen bryr seg om meg», «jeg er mislykket») og har en tendens til å dukke opp i spesielle situasjoner eller når vi er i en bestemt sinnstemning.

Vi er ikke vant til å fokusere oppmerksomheten på dem og det er derfor vanlig at vi aksepterer dem som sanne uten å vurdere hvor realistiske de er. Slik får de innvirkning på kroppslig aktivering, følelser og atferd.

De negative automatiske tankene farger opplevelsen av situasjoner og hendelser. De er ofte sterkt påvirket av bestemte måter å tolke virkeligheten på. Eksempelvis vil en depresjon preges av en form for «mentalt filter». Her tas en negativ opplevelse ut og farger hele ens opplevelse, som når en dråpe blekk farger vann.

Mange av disse måtene å tolke virkeligheten på vil bære preg av en sammenblanding av ideer; der to ideer som ikke er logisk avhengige av hverandre settes sammen:

Hvis noen er sint på meg, er jeg et dårlig menneske
Hvis jeg ikke greier det, er jeg en svak person

Tolkningene kan også være preget av følelsesmessig ressonering, der det man føler i en situasjon, blir utgangspunktet for hvordan man oppfatter det som skjer. Følelser oppleves altså som bevis:

Jeg er så nervøs, det blir galt hva jeg enn sier
Jeg føler at alt er håpløst, derfor er problemene uløselige

Måten vi forklarer en hendelse på i ettertid vil også ha stor betydning for hvordan vi føler oss. Når man er deprimert er det vanlig å tolke hendelser urimelig negativt. En depresjon preges av et «mentalt filter». For eksempel ved at én negativ hendelse trekkes ut og farger hele ens opplevelse, som når en dråpe blekk farger vann.

Den deprimerte forstørrer gjerne andres positive egenskaper og egne svakheter, mens de gjerne forminsker andres svakheter og nederlag og egne positive egenskaper og suksesser.

Et av målene for kognitiv terapi er å endre tenkemåter som bidrar til problemene, og stimulere klienten til å reflektere rundt betydningen av ulike måter å tenke på.