Det er mange situasjoner som kan oppleves som kritiske i menneskers liv. Alt fra å være innblandet i eller vitne til alvorlige ulykker og plutselig sykdom eller død blant ens nærmeste, til vonde skilsmisser, kan karakteriseres som kriser. Det gjøres likevel ofte et skille mellom kriser som krever rask inngripen og annet krisearbeid. En krise innebærer en brå hendelse som påvirker personen, samt manglende effektive måter for å mestre denne hendelsen.

Opplevelsen av en kritisk hendelse vil ofte følge et generelt mønster. Til å begynne med er det ikke sikkert at en situasjon oppleves som en krise, men personen opplever høynet spenning og/eller stress. Personen må mobilisere ressurser som kan motvirke krisen. Hvis dette ikke lykkes vil han/hun oppleve mer spenning og en voksende følelse av ikke å kunne gjøre noe med problemet.

Mestringsstrategier mislykkes og man prøver gjerne helt nye handlingsmønstre som er forbeholdt helt ekstreme situasjoner. Hvis dette ikke virker vil høyere spenning, hjelpeløshet, utilstrekkelighetsfølelse, forvirring og tap av kontroll inntreffe. Denne siste fasen vil vanligvis begrense seg selv (1-5 uker) ettersom det er vanskelig for et menneske å holde ut lenger. Hvor lang tid kriseforløpet tar kan variere enormt alt avhengig av hendelsen (fra f.eks. et bilkrasj til lang tids utbrenthet).

Dersom du har vært utsatt for en uvanlig og dramatisk hendelse kan dette utløse fysiske og psykiske stressreaksjoner. Ikke alle reagerer likt på stress. Det kan være en hjelp for deg og dine nærmeste å kjenne til noen av de vanligste reaksjonsmåtene. Da er det lettere å akseptere egne reaksjoner som normale i forhold til de sterke ytre påkjenningene.